SMS

her har vi en sms samtale med X og Y som hovedpersoner og Z som en mindre viktig person.

X: "me invitere te oksesteik kl 14:00 - me lure på kor mange som kjæme? klem"
Y: "ok"
X: "Kossen æ planane for påsken? tenkte gjedna me konne invitera te goe mad å litt rødvin en av kveldane?"
Y: "høres bra ut, Z er tilbake tirsdag eller onsdag."
X: "Ok-Good"

i denne sms samtalen har vi blandede virkemidler som bl.a språket, X personen bruker veldig mye dialekt mens Y bruker bokmål.
X bruker også veldig mye forkortelser som kommer til utrykk i teksten. Dette kan vi se med at x f.eks bruker te i stedenfor til, æ istedenfor er, goe istedenfor gode.
Hovedgrenen som blir brukt i denne type sms samtale er Informativ pga X informerer om middag sammen, når det passer og om det passer.
Du ser også veldig greit at det er en veldig uformell samtale. Dette er antageligvis to gode venner som er gått oppi årene siden middag er oksesteik og det blir servert rødvin som ikke er en veldig attraktiv ungdomsdrikk for de fleste.
Det blir ikke brukt semantisk referansekjede  med tanke på at hver samtale bare går utpå en melding fra hver person.
Det siste jeg vil kommentere er at X bruker også engelsk i samtalen noe som informerer oss om at det mest sannsynligvis ikke er en alt for gammel dame/mann.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

X: sender bilde av en liten jente baby med en tekst under som lyder slik: "Er hun ikke skjønn?"

I denne teksten ser du at hun bruker ren bokmål, ikke smileyer eller forkortelser.
Det er en sammensatt tekst som er satt sammen av bilde og tekst.
Teksten har en språkfunksjon som går utpå det ekspressive, siden hun/han vil vise hvor vakker den babyen er.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Gutt 19 og 17
X:"kunne eg ta en øl av deg?:-D du vett du får igjen:-P
Y:"haha:-P går fint d ;-)

dette er en veldig informativ melding.
Det blir brukt mye smilyer frem og tilbake. Dialekt blir brukt med tanke på at det er en blanding mellom nynorsk og bokmål, (eg,vett,en)
"Y" bruker også forkortelse, eller som noen vil kalle det for, dialekt ( d = det)

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
mann 45
X:Hei. konto 32** ** ****7. Kr 2500 i depositum før innflytting. Og husleie 2300 og strøm 200. tot. 5000. Husk å merke m navn

Dette er en veldig informativ melding som angir hvilket konto nr. du skal betale til, hvor mye. ren fakta.
det blir ikke brukt smylier men det blir brukt bittelitt dialekt med tanke på "m=med."
Det blir brukt hilsningsritual som "hei" Dette vil jeg kalle for en uformel formel tekst med tanke på at det som blir sendt er ren fakta som er basert på utleige av en hybel eller lignende. mens den siste setningen gjør teksten uformell siden det ikke er skrevet riktig.

Nasjonsbyggingen på 1800 tallet.

hvem var kvenene og kan du finne likheter mellom kvenene og samene?

-Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. Definisjon baseres på folkets selvidentifikasjon. Hvordan de oppfatter seg selv. 
En del av dem som definisjonen omfatter, vil ikke kalle seg for ”kvener” fordi de oppfatter begrepet som en nedlatende betegnelse.  De ønsker å bli omtalt som finskættede, eller etterkommere av finske innvandrere. 


Kvenene som kom på 1700-tallet kom hovedsaklig fra Tornedalen, de største bølgene av innvandringen var mellom 1700-tallet og 1800-tallet.


Noen likheter jeg vet er at Samer og Kvener har begge blitt mobbet og trakkasert gjennom tidene. begge er ett nomade folk som spesialiserer seg på jakt og fiske. begge er urgamle folkeslag som bor for seg selv i et land med andre borgere av en annen kultur.

Dikt analyse av Til ungdommen, Aust Vågøy og Det er ingen hverdag mer.

Til Ungdommen.

 Dette er et typisk krigsdikt eller kampsdikt som det oftest blir omtalt som.
Diktet rimer og blir gjenfortalt om 2. verdens krig.
Handler om konsekvensene krigen har, diktet prøver å verve ungdommer til å være med i krigen å hjelpe fedrelandet. De prøver liksom å fortelle hvor dårlige fienden er og om bare DU blir med så knuser vi fienden lett. Han vekker følelser i deg som får deg til å bli engasjert.

Aust Vågøy.

Bruker Vi diktning, har en fast rytme som kan minnes om hjerteslag. er et kampdikt.
viser at krigen aldri tar slutt. Forteller hvor mye vondt krigen har gjort og hva den har forårsaket. Rimer veldig bra. diktet er et dikt til folket og blir brukt veldig mye gjentakelser for å understreke hva diktet handler om.

Det er ingen hverdag mer.

Har enderim og fast rytme. Blir brukt vi diktning. er et modernistisk dikt. Han forteller hvor forferdelig krigen og hvordan den har ødelagt hverdagen. De vil bare bort fra krigen men greier ikke unnslippe uansett hvor mye de prøver.  Han snakker til Gud for å liksom fortelle han om han ikke ser hva som skjer på jorden. hvor forferdelig dem har det.

Sammendrag av artikkelen kjør debatt.

De tar opp ulike synspunkt i denne artikkelen som jeg vil notere til dere lesere.

*På Internett er vi like, der kan hvem som helst debattere. muslimer, bensinavgifter, feminister, sosialister, Siv Jensen og Jens Stoltenberg.

*De tar også opp at du kan gjøre hva du vil på Internett, du kan skrive og kommentere akkurat hvor du vil.

*Ett annet faktum de tar opp i artikkelen er at det er mye krangling, mobbing, diskusjon ol. på Internett.

De kan starte med en uskyldig kjepphøy kommentar som bringer følge av en "monster kommentar"

f.eks;: «När får vi se en norsk ishockeyspelare göra något liknande? Antagligen aldrig...».

Mats: «Hei John, trenger du virkelig å fremme din svenske penis på et norsk forum daglig? Om du har så mye imot nordmenn hele tida, så finn deg en svensk avis å syte i».

deretter bryter diskusjonen og den såkalte "flaminga"(flaming-krangling,banning,vulgære ord blant to personer eller flere) ut.

artikkelen: http://www.dagbladet.no/2011/01/24/magasinet/internett/debatt/nettdebatt/15175361/

Kongen og statsministerens nyttårstale.

Statsministeren starter talen sin med "kjære alle sammen" istedenfor "kjære landsmenn" siden det er krenkende.

I denne setningen så gjør han at vi føler oss velkomne i talen hans og at den er rettet til oss.

videre forteller han om Norges stolthet, om Amundsen som nådde det sørligste punktet på kloden.

I motsetning til statsministerens nyttårstale så snakker kongen mer folket i Norge. Hvor flinke ungdommene på skolene har vert de siste 45 årene, hvor de har engasjert seg i Humanitæraksjon- Operasjon Dagsverk.

Kort sagt så snakker statsministeren mer i starten av talen om Norges stolthet, hvordan vi kjempet oss til sørpolen. Kongen snakker om oss innbyggerne i Norge, hvor stor del vi spiller i hverdagen, hvor viktige vi er!

Statsministeren avslutter talen med å fortelle om hvor bra verden er, at hiv epidemien går ned og at levealderen er vei opp, mens kongen avslutter talen med å fortelle oss hvordan vi vokser som en nasjon, begge er viktige punkt som viser positivitet og glede. Hvor bra vi som mennesker faktisk har gjort det. Det er viktig å vise fremgang nå som det er ett nytt år.

kongens nyttårstale -> http://www.dagbladet.no/2010/12/31/nyheter/innenriks/kong_harald/nyttarstale/14904654/

statsministerens nyttårstale -> http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2011/statsministerens-nyttarstale-2011.html?id=629901